Drømmen er endelig snart virkelighet for de av oss som enda ligger i opplag – og nå er det bare vårpussen som gjenstår. Her er et knippe tips, råd – og noen gode produktanbefalinger.
Tekst og foto: Astor, Båtens Verden
Mye av båtpussen er basert på hvor grundig du var i høst, og flere polerer og stoffer om høsten når temperaturen i lufta og ikke minst i bakken var mindre kald enn nå ettervinters.
Foruten den tradisjonelle vårpussen er det greit å gå over det tekniske før du setter båten på vannet. Noen sverger til fagfolk når det gjelder det motortekniske, mens andre har fått gode rutiner og gjør dette selv. Ta en titt i motorrommet og bak der styresystemet sitter og se om du ser noe som bør gås over. Skade og lekkasjer kan oppdages før noe går galt. Kjenn over bunnventilene og beveg stoppehendelen og se etter at det går an å stenge/åpne uten at du må bruke rå makt.
Det er ofte vanskelig å se om en bunngjennomføring er dårlig. Det behøver ikke bety at den må skiftes ut. Det kan kun være et tynt belegg som lett lar seg pusse vekk. Se etter om slangeklemmene sitter ordentlig fast. Det skal være doble klemmer på alle bunninntakslanger! Sjekk også eksosklemmen om den er dratt skikkelig til. Noe man ofte glemmer er å sjekke eksoslangen fra dieselvarmeapparatet. Den varer ikke evig, dessverre. Skulle denne få en lekkasje inn i båten kan det få katastrofale følger. En alarm i båten som fanger opp eksos og sier i fra er gull verdt, og koster kun noen hundrelapper. Denne bør monteres høyt, inne.
Over vannlinjen
Det anbefales at man polerer båten en gang pr år, da Gelcoaten oksiderer når den ikke er beskyttet. Saltvann, forurensinger og UV-stråling fremskynder oksideringsprosessen. En blank overflate gir bedre beskyttelse av gelcoaten!
Under vannlinjen
Sjekk under vannlinjen om skroget har fått noen skader. Disse bør repareres før bunnsmøring. Vi regner med at du gjorde bunnen ren for rur og slam når du tok båten opp i høst? Men hva gjør du så med propellen? Noen bruker flere timer på å pusse den blank. De som har saktegående båter velger ofte å stoffe den med vanlig bunnstoff. Har du drevbåt velger du bunnstoff som er beregnet for dette. Vi kjenner til flere og flere som velger å stoffe båten på høsten. Vi konfronterte ekspertene på Jotun om dette og de bekreftet at hvis man sjøsetter innen åtte måneder går dette helt fint. Når man først er under båten så bytt også de sinkanodene som har tæret mest. Det finnes sink av forskjellig kvalitet, og bruk ikke noe billigsink, det lønner seg sjelden.
Rene tanker
Kjøp et middel som gjør vannet rent i vanntanken slik at du er trygg på at tanken og vannet er rent når båtsesongen først er i gang. Har du mulighet til å ta en lommelykt og lyse ned i drivstofftanken gjennom mannelokket vil du fort få en indikasjon om det ligger mye skitt i bunnen av tanken. Ser du derimot små «marker» kan det se ut som du har dieseldyr liggende i bunnen av drivstoffet. Tøm tanken, gjerne med en tannhjulspumpe over på kanner. Ikke stikk slangen for dypt ned, så du slipper å få opp skitten som ligger i bunnen. Det siste på tanken er greit å få ut samlet. Gjør tanken skikkelig ren før du fyller opp med friskt drivstoff.
Gå over batteriene og sjekk med en syremåler og kontroller at hver celle har nok batterivann. Gå over med kontaktspray på vitale punket i strømsystemet ombord. Også på ankervinsjen. Toalettsystemet bør ha slanger som ikke er for gamle. Sjekk slangeklemmer også her og på bunnventilen. Skal du på svenskekysten i sommer er det greit å montere tømmestuss på dekket slik at du kan gå inn til tømmestasjonene langs svenskekysten, noe vi omtalte i forrige utgave av Båtens Verden.
Vask tauverket
Har du mye stivt tauverk tar du med dette hjem og legger det i en tøypose i vaskemaskinen. Bruk skyllemiddel og du får mykt og lett håndterbart tau til bruk ombord. Slitt og ødelagt tau byttes ut med nytt. Det er alltid godt å ha nok fortøyningstau ombord. Også et langt slepetau kan komme godt med både for egen del og for å hjelpe andre. Gå gjennom fortøyningsboltene du har liggende og se om du trenger å fornye bergkilene. Ha en tung hammer liggende sammen med disse så sliter du mindre når du trenger dem.
Sjekk gasslangene
Har du gass ombord er det viktig å sjekke datoen på gasslangene. De skal skiftes ut hvert 4-5 år. De har en holdbarhet på 4-5 år med gass i seg, så selv om du finner slanger i butikken som er 2-3 år gamle, så er de som regel så gode som nye! Skriv dato på de nye slangene når installerer dem. Da vet du når du må skifte dem ut neste gang! Enkel tetthets-prøving for gassanlegg uten lekkasjeindikator: Åpne propankranen ved beholderen. Tenn f.eks. kokeapparatet. Slukk kokeapparatet. Steng propankranen. Etter 10-15 minutter bør kokeapparatet kunne tennes med propanen som står i ledningen. Tenner den ikke, ja da har du en lekkasje! Har du ikke gassalarm ombord, invester de få kronene denne koster. Gassalarmen skal monteres lavt.
Sjekk flytevestene
Når vi først tenker sikkerhet, så gå over flytevestene ombord. Se om noen har fått skade etter bruk. Se etter om CO2-patronen er i orden. Denne kan du veie på en liten kjøkkenvekt og skal være i samsvar med vekten som er stemplet på patronen.
Ta VHF-radiosjekk
Hvis du ikke har en VHF-radio ombord, så bør du stille deg selv dette spørsmålet: Hvis en ulykke skulle oppstå og du trenger hjelp, har du mobilnummeret til de andre båtene i nærheten? Like viktig som alt annet ombord er at VHF’en fungerer som den skal. Kall opp Kystradiostasjonen på arbeidskanal og be om radiosjekk. Har du VHF om bord, men enda ikke fått tatt sertifikat for å kunne betjene den, så gjør dette nå. Dette gjøres over nett og kjekke rutiner læres fort og er viktig å kunne i en nødsituasjon. Like viktig er det å være medlem av Redningsselskapet for å kunne dra nytte av dem når du trenger en hjelpene hånd ute på sjøen. Redningsskøytene finnes kysten rundt og kan tilkalles direkte eller via Kystradioen på kanal 16.
Velkommen til Sjøen for Alle 20. – 24. mars